Bislett og OSI fikk smake Titans krutt

Bislett - Titans

Det eneste laget i serien som ikke feirer 17.mai på ekte, norsk vis, var motstandere på et krigsfelt av en bane.

Utlendingene (undertegnede hørte både svensk, nederlandsk, engelsk og et slags slavisk språk) stilte friske og raske, mot et noe redusert 18.mai-mannskap på andre banehalvdel.

Kampen startet greit, men med en tafatt og for dagen fyllesjuk Remy på topp, måtte Don Pandev ta løpene i bakrom. Daniel løftet oss etter hvert i omgangen med hardt arbeid og trioen Stu, Knut og Benja fant utover i omgangen tonen med småspill, vi var litt på gang, men til pause, etter en noe kjedelig første omgang, stod det 0-0!

I andre omgang fikk vi et uheldig mål mot oss, ganske ufortjent vil nok mange si, men Titanerne ga seg ikke med det. Etter en formasjonsendring og sinnsykt heltemodig spill av Carra Ugg bak, løftet vi oss og fikk 4-5 enorme sjanser vi skulle og burde ha scoret på. Don Pandev var flyttet inn som tanksenter - Petters og Benja fylte opp på kantene, Knut og Stu festet grepet om midten, Daniel og Remy gjorde det vanskelig for backene, og i kjent Chelsea-stil malte vi på til scoringene kom. Først 1-1 5 minutter før slutt signert Il Capitano etter glimrende stikker fra Benji - og så 1-2 ved et fantastisk tveriggerfrispark av Stu Adriano Higuain Arjen Robben Aslaksen, som Petters fikk dytta over målstreken. Omtrent 10 000 Titans spillere var på frisparkreturen og undertegnede fryktet veldig for offisde-signalet fra dagens noe eksentriske dommer - det signalet kom altså ikke - og da fløyta gikk hadde Titans tatt en av de deiligste seierne i lagets historie! Hele laget hevet seg i 2. omgang, men Ulrik ble klart BB med utrolig forsvarspill, et par fine raid og kompromissløse taklinger.

Titans - OSI 3

Kveldens (homofile?) dommer blåste i gang kampen på et Solfylt Kunsten - og festen var i gang etter ca. 1 minutt, da Baba Knut slo en ball i bakrom, en forsvarspiller rota rundt, Luca snappet ballen og lobbet over keeper. 1-0.

Et par spark på ballen senere fikk Titans straffe, og den gylne regelen om at den som blir felt, ikke skal ta, så vi bort i fra - og dermed stod det fortsatt 1-0. For de som lurer, så ja, det var Remy som ble tatt etter gjennomspill av Benja. For dagen veldig snille OSI-spillere lot stort sett KFUM gjøre hva de ville - og på en corner halveis ut i omgangen satt Eikeseth inn sitt andre for sesongen - etter innøvd variant fra dagens cornertaker Remy. (Etter dette fikk ikke Joachim fler scoringsmuligheter, ettersom vi begynte med korte varianter og stein-saks-papir om hvem som skulle ta frisparkene, som Knut som regel vant).

3-0 kom på en noe merkelig scoring fra Berg / selvmål etter innlegg fra Remy. Det var vel hæl-hode-motspiller-mål hvis jeg ikke så helt feil. Uansett - 3-0. Etter godt spill på midtbanen av Kave og Knut Pirlo Fjeldstad ble Daniel spilt igjennom - keeper reddet, men scoringskåte og plasseringssikre Don Pandev Mosand satt inn returen og også han sitt andre for sesongen!

I pausen ble det kjeksspising, viktig med blodsukker og fokus på at vi måtte holde fokus! Det gjorde vi - og i andre fikk OSI rødt kort og kampen var for lengst over. Remy raidet over halve banen og putta til 5-0 og et par fine bytter - med blant annet Petters på midten som gjorde en veldig god innsats, Hansi på stopperplass og Nico Cafu på høyreback gjorde at blant annet Ulrik fikk seg litt hvile til neste kamp. Don Pandev ruva selvfølgelig på topp, Kaveh slo et par luker og Titans begynte (endelig!) å trille kule resten av kampen. En fortjent 5-0 seier uten at vi egentlig imponerte hverken oss selv eller de trofaste supporterne våre, men seier er tross alt seier! Kåffagutt HEI, Kåffagutt HEI, Kåffagutt HEI HEI HEI!!!

Signert captain Myers